fra sofagris til globetrotter

Jeg pleier være ytterst forsiktig med å sette meg overambisiøse mål i livet, med fare for å mislykkes såklart. Særlig når det nærmer seg nyttårsaften og folk slenger ut det ene forsettet etter det andre. Jeg har jo gjort det selv og gått på en smell, og to, og tre..

Men en plan har jeg hatt lenge: å bli et utemenneske! En som har primusen i orden, en som ikke synes det gjør noe å være kliss klass til knærne og lukte gnagsår, en som finner glede i frisk bris i fua på do, en som synes maur i havregrøt gir søtsmak til livet, en som kan overleve et døgn uten 4G, en som kan motivere håpløse folk som meg selv, en som velger latter som strategi når teltet man ligger i kollapser, en som kan ligge i soveposen under stjernehimmelen å føle seg rik og takknemlig, og en som er lykkelig med å gjøre absolutt ingenting annet enn å bare være. Jeg har lenge trodd at alt håp er ute, så nå går jeg nå ut for å lete.. 

Mitt mål for kommende år er på en skala å bli litt mindre sofagris og litt mer globetrotter, dette på tross av at jeg synes Oslo er en stor skummel by, alltid går meg vill på Kvadrat og egentlig foretrekker all inclusive ferier der jeg slipper å bruke "tenkeren" (som mini-me kaller hodet sitt). Jeg håper dette kan bli en humoristisk turblogg om oppturer og nedturer, i medvind og motvind, med hele verden - og nærmeste grøft - som lekeplass.. med tips om what to do, and what definitly not to do :)

Kjære 2017 - bring it on!