happy new balance

Man skal ikke undervurdere gleden over å kaste stein som plopper i vannet og spenningen over å være på skattejakt uten å vite hva man kommer til å finne. Vi fant en sko vi ikke kjenner historien til - annet enn at den sikkert har gått mange steg. Men den kom flytende til oss med et veldig viktig budskap for hverdag, fest, det nye året, jobb og relasjoner. Nye dager skal møtes, utfordringer prøves, tårer gråtes og smil smiles. Man trenger balanse. 

Ta ansvar for egne holdninger og handlinger. Lev livet med stor fallhøyde og ta gleder på forskudd. Ikke gi næring til bekymringer og tanker du ikke kan påvirke. Vær uthvilt og mett så du er klar når det smeller. Og husk at møter du veggen er det ofte en dør i nærheten.

(noen må visst ta seg en tur på yoga igjen..)

med Urd i håret og julemat i magen

Det er så altfor lett å tenke "i morgen, i morgen, men ikke i dag". Men egentlig koster det kanskje mindre krefter å gjøre ting med en gang enn å utsette det - uansett hva det måtte være. Jeg har brukt mye tid på å tenke det verste og bekymre meg over hva som er rundt neste sving. Fra nå av skal jeg øve meg på å ta gleder på forskudd, og komme meg ut. Ute er det friskt og høyt under taket. Der får man lufta vettet eller tomrommet eller bikkja eller en venn. Takk til Anita som blåste rundt med meg i går med Urd-restene i håret og magen full av julemat. Jurefethauen er offisielt besteget!

fra sofagris til globetrotter

Jeg pleier være ytterst forsiktig med å sette meg overambisiøse mål i livet, med fare for å mislykkes såklart. Særlig når det nærmer seg nyttårsaften og folk slenger ut det ene forsettet etter det andre. Jeg har jo gjort det selv og gått på en smell, og to, og tre..

Men en plan har jeg hatt lenge: å bli et utemenneske! En som har primusen i orden, en som ikke synes det gjør noe å være kliss klass til knærne og lukte gnagsår, en som finner glede i frisk bris i fua på do, en som synes maur i havregrøt gir søtsmak til livet, en som kan overleve et døgn uten 4G, en som kan motivere håpløse folk som meg selv, en som velger latter som strategi når teltet man ligger i kollapser, en som kan ligge i soveposen under stjernehimmelen å føle seg rik og takknemlig, og en som er lykkelig med å gjøre absolutt ingenting annet enn å bare være. Jeg har lenge trodd at alt håp er ute, så nå går jeg nå ut for å lete.. 

Mitt mål for kommende år er på en skala å bli litt mindre sofagris og litt mer globetrotter, dette på tross av at jeg synes Oslo er en stor skummel by, alltid går meg vill på Kvadrat og egentlig foretrekker all inclusive ferier der jeg slipper å bruke "tenkeren" (som mini-me kaller hodet sitt). Jeg håper dette kan bli en humoristisk turblogg om oppturer og nedturer, i medvind og motvind, med hele verden - og nærmeste grøft - som lekeplass.. med tips om what to do, and what definitly not to do :)

Kjære 2017 - bring it on!