med Urd i håret og julemat i magen

Det er så altfor lett å tenke "i morgen, i morgen, men ikke i dag". Men egentlig koster det kanskje mindre krefter å gjøre ting med en gang enn å utsette det - uansett hva det måtte være. Jeg har brukt mye tid på å tenke det verste og bekymre meg over hva som er rundt neste sving. Fra nå av skal jeg øve meg på å ta gleder på forskudd, og komme meg ut. Ute er det friskt og høyt under taket. Der får man lufta vettet eller tomrommet eller bikkja eller en venn. Takk til Anita som blåste rundt med meg i går med Urd-restene i håret og magen full av julemat. Jurefethauen er offisielt besteget!